Kategori: Dikt og sitater

Mange kveldar no i mars tenkte eg:

I sengar på sjukehus ligg menn

med bankande hjarte

dundrande årer, blod bankar

bak sydde sår

vi er nære og fjerne

kva er det som skjer?

Alt som tel er å få vere meir saman.

Det er langt mellom venner.
Mellom venner står mange bekjentskaper
Og mye snakk.

Venner ligger som små lysende stuer
Langt borte i fjellmørket.
Du kan ikke ta feil av dem.

Hver dag

jeg levde sammen med deg

gjorde jeg det

fordi jeg ville det

Den grå sokken?
Den slitte tøffelen?

Nei
Det er julen
som ligger der under sengen
og venter på desember
Kryper litt tidligere fram
for hvert eneste år
sprekkferdig av forventning

Fra samlingen «Regnværsgåter», Cappelen (1994)

Try to travel, otherwise you may become racist,
and you may end up believing that your skin is the only one
to be right, that your language is the most romantic
and that you were the first to be the first.
Travel, because if you don't travel then
your thoughts won’t be strengthened, won’t get filled with ideas.
Your dreams will be born with fragile legs and then you end up believing in tv-shows, and in those who invent enemies
that fit perfectly with your nightmares to make you live in terror.
Travel, because travel teaches us to say good morning to everyone
regardless of which sun we come from.
Travel, because travel teaches to say goodnight to everyone
regardless of the darkness that we carry inside
Travel, because traveling teaches to resist, not to depend,
to accept others, not just for who they are but also for what they can never be.
To know what we are capable of, to feel part of a family
beyond borders, beyond traditions and culture.
Traveling teaches us to be beyond.
Travel,
otherwise,
you end up believing that you are made only for a panorama
and instead inside you there are wonderful landscapes
still to visit.

Diktet er oversatt fra italiensk. På originalspråket heter det “Viaggiate”.