Hopp til innhold

Foto: Debby Hudson / Unsplash
Hvem er det
du
er, hvem er det vi er, vi som er
glade, glade
- jeg ser inn
i et par
øyne som lever
og får
til svar: Vi er to som fikk
en tid
sammen, her nede, til å være
glade - skal vi prøve det?

… fortsett å lese «Jan Erik Vold: Hvem er det du er?»

Verden forteller jentene mine at å være søt er viktigst og at rosa er tilbudet de får.

Solidox barnetannkrem på badet
Foto: Solidox.no

 

Denne uken svarte jeg på en undersøkelse om barnetannkrem. Det er sommertid og jeg satt og surra på mobilmail og hadde slikt å gjøre. Skjønte at det nå er Solidox som kommer med ny tannkrem for barn. Eller ikke for barn, viste det seg, men for jenter eller gutter. Den nye tannkremen skal komme i to design for jenter og to for gutter, sto det i omtalen. Solidox fortsetter derfor linjen fra dagens produkt, der gutter får blå tannkrem med den skumle dinosauren Tannus, mens jentene får en rosa utgave med det søte rådyret Pusseline.

Jeg kjenner at jeg er lei. Hvorfor kan vi ikke få en barnetannkrem som er for barn? En som passer til både gutter og jenter? Hvorfor skal jentene bare tilbys søtt og rosa og gutta bare tøft og blått? Som mamma til to jenter blir jeg oppgitt over at vi skaper så små rom for ungene. Spekteret blir så lite. Det krever mye av oss foreldre for å være motvekt mot denne rosa bølgen. Jeg prøver å fortelle jentene mine at snill og smart er det viktigste. Jeg sier at de er sterke og modige og jeg heier alt jeg kan på at de skal klatre i trær eller andre ting som er litt høyt og passe farlig. Men verden forteller dem at å være søt er viktigst og rosa er det tilbudet de får. … fortsett å lese «Hei, Solidox! Kan jeg få tannkrem til barn?»

Bilderesultat for the baby trailJeg slet med å få barn. Det tok fire år, seks prøverørsforsøk og en halv adopsjonsprosess før det løste seg. Å være i en situasjon der det kjennes som alle andre får barn og man ikke lykkes med det selv er krevende. (Jeg har skrevet litt om mine tanker rundt dette tidligere i en kronikk, som kan leses her.)

For min del var det både en ensom ting, en stor sorg, men også et sinne mot verden og alle de som nærmest bare kunne knipse og bli gravide. Jeg grudde meg for våren når alle gravidemagene kom ut av boblejakkene og parkene ble fulle av babyvogner. Og jeg grudde meg for kafebesøk med venninner av frykt for at enda en skulle annonsere familieforøkelse på gang. … fortsett å lese «Barnløs og sint»