"Husk at du synes," sa en kollega til meg. Selv om vi ikke sier et ord, kommuniserer vi. Hvordan bruker vi den innsikten godt?
Jeg satt i et større teamsmøte da jeg mottok en melding fra en kollega: «Husk at du synes!»
Møtet var langt og hadde flere krevende temaer. Dette var ganske tidlig i pandemien, så verken møtekondisen eller bevisstheten om synlighet på digitale flater var helt opptrent enda. Jeg husker ikke hva eventuell rynkepanne og kritisk oppsyn som ble registrert av kollega handlet om. Var det noe som ble sagt? Var jeg sliten av å være på møte? Var det noe helt annet jeg drev med på skjermen mens møtet pågikk? Jeg vet ikke. Men meldingen har jeg tatt med meg som en viktig påminnelse om at vi alltid kommuniserer, også uten at vi bruker ord.
Støyen mellom oss: Forstå hva ditt kroppsspråk sier til andre
I det vi står foran en forsamling og presenterer noe eller holder et foredrag, har vi god kontroll. Da kan vi styre ansiktsuttrykk, kroppsspråk og stemme, slik at det passer til innhold og budskap. Når jeg holder kurs om dette pleier jeg å vektlegge nettopp hva som virker for å få troverdighet, autoritet og sympati gjennom den ikke-verbale kommunikasjonen som kan forsterke det som kommuniseres med ord.
Men utenfor talerstolen har vi ikke med oss slike triks til vanlig. Der stiller vi med den ubevisste kommunikasjonen i fullt monn. Det kan være en rynket panne som gjør at folk opplever deg som uenig, mens det egentlig bare er konsentrasjon om det som sies. Armer i kors som skaper avstand og kan virke aggressivt, selv om det kanskje bare handler om at det er kaldt i møterommet. Blikket som dras mot mobilen og som gjør at den du snakker med føler seg uinteressant – og dermed lar være å fortelle deg ting du trenger å vite.
Alt dette er med på å lage støy rundt kommunikasjonen vår. Uten å være bevisst på dette, får vi heller ikke skapt ro og gode forhold for at budskap når fram. Dersom kroppsspråket ditt sier at du ikke er interessert, kan du fort gjøre at du går glipp av viktig informasjon du trenger fordi tilliten til at du vil lytte glipper.
Lytter du? Slik kan du forbedre din kommunikasjonsstil
Å lytte er noe jeg øver på. Det handler om signalene vi gir i samtalen – med og uten ord - og om å faktisk være mer opptatt av det som sies enn av det du har lyst til å si når den andre slutter å snakke.
Vi har mange roller vi møter mennesker i, i jobb og privat. I alle relasjoner er det å oppleve seg som forstyrrende eller uinteressant ubehagelig. Da lukker vi oss fort. På jobben har vi også en ujevnhet i posisjon, som legger på et ytterligere støylag i kommunikasjonen. Der har vi også ofte en tidsfaktor som gjør at det ikke alltid passer å lytte.
Framfor å lytte halvveis, mens jeg egentlig tenker på eller taster sakte videre på den eposten som haster mens noen snakker, prøver jeg å si fra at jeg gjerne vil høre, men at jeg trenger fem minutter til å bli ferdig først. Eller at jeg har en åpning i kalenderen i morgen, der vi kan snakke ordentlig.
Det handler om å fjerne den støyen som kommer i veien. Den som skaper unødvendige misforståelser og som forstyrrer for dialog og informasjon. Det er noe mange av oss kan trenge å øve på.
Fordi vi alltid kommuniserer, trenger vi å være oppmerksom på både innholdet i ordene våre og i resten av det vi signaliserer.