Altfor ofte kommuniserer vi uten å få med det viktigste poenget. Let etter muligheter for at informasjon eller faktasvar kan få et plusspoeng med det som virkelig betyr noe: Hvorfor.
De siste ukene har Facebookfeeden min vært full av folk som driver valgkamp. Det har vært både røde, blå og grønne jakker og t-skjorter, poserende sammen med parasoller, sykler, campingvogner og traller. Alle har vært opptatt av å fortelle om topp stemning blant valgkampmedarbeiderne og gode velgermøter. Men en ting er ofte fraværende: Hvorfor. Hva er drivkraften som gjør at dere er ute og driver valgkamp? Hvilke kampsaker står på spill i deres kommune? Hvorfor bør deres parti få folks stemmer? Det savner jeg ofte i slike politiske poster, enten det er om stand eller et besøk et sted.
Tapte muligheter
Her er det mange tapte muligheter til å få med det ekstra poenget. Det kreves liten innsats for å få med et budskap sammen med teksten om "Stor stemning på stand i dag!".
For eksempel: "Stor stemning på stand i dag! Møter mange velgere som støtter vårt mål om billigere kollektivtransport/kutt i eiendomsskatt/flere ansatte i eldreomsorgen!"
Med et enkelt tillegg vil bildet av blide folk i partifarger kobles til en sak folk kan bry seg om. Det vil også kanskje gi lyst til å stemme på nettopp dette partiet.
Dette fenomenet blir ekstra synlig i en valgkamp. Men de tapte mulighetene til å si noe mer, er der i feeden hver dag. Hvor mange møter og konferanser kommer ikke i nyhetsstrømmen din på Facebook og LinkedIn som handler om hvor, når og hvem, men ikke hvorfor? Dette er å sløse med muligheter. Det skal så lite til å få fortalt noe ekstra om en aktuell sak eller en organisasjon eller virksomhets verdier.
Legg på et plusspoeng
For mange år siden lærte jeg formelen "Q = A + 1", som betyr spørsmål = svar + 1 poeng. Det er opprinnelig et medieråd for hvordan du svarer på spørsmål fra en journalist. Altså: Svar på spørsmålet og legg til det du har lyst til å få med. Siden spørsmålet ofte handler om å opplyse om fakta, er det i +1 muligheten ligger til å få sagt noe mer. Det kan for eksempel være om hvorfor dette betyr noe eller hvilke verdier din virksomhet vektlegger i denne saken. De som har øvd på krisekommunikasjon er ofte gode på dette. De får sagt at nå handler det først og fremst om å ta vare på menneskene, selv om spørsmålet handlet om materielle skader.
Men denne formelen er fin å ha som huskelapp i all kommunikasjon, enten det er en post på sosiale medier eller i en tale. Det er nesten alltid en mulighet til å få lagt til det som er virkelig viktig å få med, om målet er å påvirke eller gi et godt etterlatt inntrykk.
Sosiale bevis
Helt uten virkning er ikke bildene av glade folk med blå jakker som deler ut boller og potetgull eller av folk i røde jakker som byr på roser og vann. Den amerikanske psykologen Robert Cialdini har i sin bok om påvirkning, "Influence", pekt på gode virkemidler for å få gjennomslag. To av disse innfris med denne strategien: Sympati og sosiale bevis.
Smilende mennesker som ser ut til å ha det hyggelig sammen med andre, virker sympatiske. Kanskje hadde vi ikke trengt forskning for å slå fast at folk lytter mer til de de liker, men det finnes altså forskning som bekrefter dette. Å framstå sympatisk har effekt. Det samme har det å stille seg opp på offentlig sted med partitrøye, jakke, caps eller som noen MDGere: Bånd over brystet, som en vinner av skjønnhetskonkurranser. Ved å gjøre det, gis det sosiale bevis på at det er akseptabelt å heie på den ene eller andre partiet. Bilder i sosiale medier med en tydelig tilknytning til et parti, viser hele nettverket til avsenderen at en stemme til dette partiet er innafor.
"Stor stemning på stand"-bildene er altså ikke uten mening. Samtidig kan effekten bli enda større om det kom med en setning om hvorfor akkurat dette er viktig.