En blogg om ord: Ord i dikt, i politikk, retorikk, tanker og bøker. Ord i bruk, rett og slett.
Foto: Krzysztof Pluta fra Pixabay
Alt dette maset om
KVALITETSTID
(når det vel er sjølve livet vi meiner)
Ete brødskive med brunost. Ta bussen heim
fra jobb i regnvér.
Vakne midt på natta og le høgt av noe
du nettopp drøymde.
Forsove seg, men likevel ta seg tid til å koke egg
til frokost.
Trøste ei dotter i telefonen. Gråte i ei gravferd.
Sjølve livet! (heiter det)
Fra instagramkontoen @tidogtanke
Av og til
må noe vare lenge,
ellers mister vi vel vettet snart,
så fort som allting snurrer rundt med oss.
Store trær er fint
og riktig gamle hus er fint,
men enda bedre -
fjell.
Å, disse fiolette morgentimer
når tiden ennå er en våken drøm
og gleden går i store, blanke stimer
igjennom sinnets klare understrøm.
Når jord og himmel er en gjennomsiktig
bekreftelse på det at du er til,
og alt er godt og ingenting er viktig
unntagen noe skinnende du vil
med dette ufødte som hviler i deg
og rolig lengter etter å bli brukt,
som fugleungens vinger bærer i seg
sin sommerhimmel og sin himmelflukt.
Inger Hagerup
Barn
har en egen måte
å bruke språket på.
I barnehagen der
sønnen min går,
blir de for eksempel "henta".
Sunniva, du er henta!
roper
de, når for eksempel
Sunniva
blir hentet, og Sunniva
slipper det hun har
i hendene
løper hvinende
nedover skråningen
rett
i armene på den
som står ved porten
og er kommet for å hente.
Når også jeg en gang
får øye på
at noen står i porten
og skal hente meg
da håper jeg
at det vil skje
nøyaktig slik.
Johann Grip
Diktet er hentet fra Enkle dikt. Cappelen Damm 2003
Noen ganger
tenker jeg
at det
kan bli
for mye
for sårt
… fortsett å lese «Kristian Bergquist: I meste laget»
De prater
sammen.
Men ordene
går hver sin vei.
Kolbein Falkeid, Utvalgte dikt (2005)
Millionar av år.
Vi lever kanskje
i hundre av dei.
Så fint at tida mi
skulle komme til å krysse
tida di.
Knut A. Johnson
The woman wanderer goes forth to seek the Land of Freedom.
“How am I to get there?” Reason answers: “here is one way, and one only. Down the banks of Labour, through the water of suffering. There is no other.”
The woman cries out: “For what do I go to this far land which no one has ever reached? Oh, I am alone! I am utterly alone!”
But soon she hears the sounds of feet, ‘a thousand times ten thousand and thousands of thousands, and they beat this way!’
“They are the feet of those who shall follow you. Lead on."
Uimotståeleg
Når det var kaldt ute
sa alltid dei vaksne
at vi ikkje måtte
slikke på gelenderet
Rett etter sto vi jo der
og hylte
Marit Tusvik