Tale uten tårer

En stemme som brister og tårer som renner kan gjøre det vanskelig å få sagt det du vil. Noen ganger trenger vi å holde tårene unna, for å få fram budskapet.

Mennesker er den eneste arten på jorden som gråter. Forskere leter fortsatt etter svarene på hvorfor, men en av teoriene er at det er for å vise andre hva som foregår inne i oss. Det er fint for å få trøst når det trengs, men noen ganger er den tåremekanismen veldig upraktisk. For eksempel på en talerstol eller foran en forsamling. Når målet er å få sagt noe folk skal lytte til, kan gråting komme i veien.

Det er ulikt hvor fort tårene kommer hos oss. Selv er jeg veldig lettrørt. Faktisk så lettrørt at det kan være litt flaut. Hos meg kommer tårene når jeg ser barn synge, om jeg skal fortelle om modige mennesker fra krig eller krise eller som da jeg skulle innlede for Redningsselskapet og brukte en av deres egne fortellinger om heltemot på sjøen – og også der ble veldig rørt og måtte prøve å skjule det.

Noen ganger er det gleden som bobler over. Som hos stjerner som mottar priser og ikke klarer å få sagt takk slik de har tenkt, fordi gledestårene tar helt over. Skuespiller Gwyneth Paltrows takketale for Oscar-prisen er en av de øyeblikkene vi husker, nettopp fordi det ble så mye gråt at talen forsvant helt. Eller den aktuelle Emmyprisvinneren The Crown-skuespiller Olivia Coman, som sa i talen at "Jeg må snakke fort, fordi jeg er veldig på gråten og skulle ønske faren min var her for å se dette." Faren døde av Covid-19.

Å snakke om noe som er trist og nært kan selvfølgelig også være det som presser på på-knappen på tårene. Mens tårer kan være fint for å vise verden følelsene våre, slik at vi får trøst og støtte, kan de og komme veldig i veien. Det er nemlig vanskelig å snakke og å gråte samtidig. Når hjernen sender ut begynn-å-gråte-signaler, setter den samtidig i gang noen sikringer som gjør at du ikke skal få snørr og tårer i lungene. Det gjør at halsen sveller opp. Akkurat det er med på å gjøre det veldig vanskelig å snakke mens tårene renner.

Så hva gjør du om et taleoppdraget venter og tårene vil fram? Her er noen råd:

Pust og ta pause

Gi deg tid til å trekke pusten dypt, både før talen og underveis om det presser på. Dype åndedrag roer kroppen ved å gi hjernen beskjed om at «alt er rolig». Det kan dermed dempe den fare- og stressreaksjonen som tårer er. Ikke tenk på at det tar tid, for tiden oppleves helt ulik på talerstolen og i salen. Publikum vil ikke merke dette. Du har god tid til å puste dypt underveis.

Drikk vann

Om det passer, kan det være fint å ha vann tilgjengelig. Å ta en slurk med vann gir deg en liten pause. Det bidrar også til å slappe av i halsen, noe som hjelper for å få fram ordene slik du ønsker.

Se på manus

Konsentrer deg om det du skal si. Dersom følelsene presser på, se ned på talen og fokuser på ord for ord av det som skal sies. Da får ordene litt mer oppmerksomhet og følelsene litt mindre.

Øv

Det er alltid viktig å øve på en tale, men kanskje er det ekstra viktig om du vet at det er risiko for tårer. Ved å ha lest igjennom mange ganger, blir de delene av teksten litt mindre emosjonelle og litt mer rutine. Framføring av talen i forkant gjør også at du vet hvor «tårefellene» finnes. Slik kan du planlegge for en pause, noen dype pust og en slurk vann akkurat der. Eller vurdere om du skal si det på en annen måte, slik at det blir litt enklere å komme forbi de setningene.

Sats på smerte

Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland brukte trikset med å kjøre stiletthælen sin ned i foten for å påføre seg selv smerte, om hun kjente at hun ble veldig følsom i en tale. Det å distrahere seg selv ved å lage ubehag, er også et velfungerende triks. Løsningen med stiletthæl krever både høyhælte sko og en heldekkende talerstol, så det ikke synes hva du driver med. En mer diskre versjon er å presse neglene inn i hånden.

Hvis triksene over ikke er nok, så sats på åpenhet. Tårer er jo ikke farlig, men det er ubehagelig å miste kontroll over egne følelser når man ikke vil og det er iblant ganske upraktisk. Særlig hvis du ikke får sagt det du vil si. Men blir det for overveldende, i glede eller i sorg, så vil jo alle som hører på ha full forståelse for om du sier fra at «nå ble det litt mye for meg her». Det vil bare vekke sympati.

Så får du tid til å hente deg inn, puste – og si det du tenkte å si.