Vi mennesker er flokkdyr. Når noen i flokken ler eller gjesper, så smitter det. Ny forskning viser at det samme gjelder for nettrolling.
Det er ikke sånn at det bare er noen få, spesielle personer som senker nivået i kommentarfeltet. Det er mange som kan slippe ut sitt indre nettroll, gitt rette (eller gale) omstendigheter).
Dette er funn fra en omfattende studie av nettrolling, der 16 millioner kommentarer på CNN.com er analysert, i tillegg til et kontrollert onlineeksperiment der folk ble bedt om å lese en artikkel og bedt om å følge opp i debattfeltet, der de fikk se ulike førsteinnlegg i debattråden. Studien, som er utført av forskere ved Standford University og Cornell University, viser to faktorer som gjør at vanlige mennesker kan bli nettroll:
1. Dårlig humør
Folk er mer tilbøyelige til å være troll i kommentarfeltet om de er i dårlige humør. Om det er debatten på nettet som bidrar til det dårlige humøret, kan det tas med videre til en helt annen debatt. Studien viste også at trolltilbøyligheter følger uken og døgnet: Folk er i mer trollmodus på mandag og mer om kvelden enn morgenen.
2. Andre starter trollingen
Analysen viste at dersom diskusjonen begynte med en trollkommentar er det dobbelt så stor sjanse for at andre deltakere vil følge opp med trolling senere i kommentarfeltet. Og jo flere som trollet i tråden, jo flere av de som meldte seg på i debatten ble også troll.
Forskerne bak studien konkluderer med at det er feil at det bare er en spesiell type mennesker som driver med nettrolling. Det er mange som kan vekke opp sine indre troll, gitt at flokkledere eller andre i flokken gjør det først.
3. Aggressive forbilder
Betydning av smitteeffekt av dårlig atferd ble også fanget opp i en studie som skulle handle om noe helt annet. Studien fra Wharton School ved Pennsylvania University skulle egentlig se på kjønnsforskjeller i forhandlingsstil. I et eksperiment delvis på nett og delvis i labforsøk ble en rekke deltakere bedt om å diskutere seg fram til delingen av 20 dollar på to personer. Eneste godtatte resultat var 15 til den ene og 5 til den andre. Ble de to enige, ble pengene utbetalt, ble de ikke enige fikk ingen noe. Det ble gjennomført en runde med eksperiment i oktober og en i november. Men da forskerne så på novemberdataene hadde det skjedd et markant skifte siden oktober: Tonen generelt var blitt tøffere. Menn var også mye mer aggressive når de diskuterte med en kvinnelig motpart enn en mannlig og de brukte hyppigere "hardball"-taktikker, som ultimatum om at de skulle ha de 15 dollarene.
Skillet mellom oktober og november? Valget. USA hadde valgt en ny president, Donald Trump. På tross av gjennomgang av andre variabler kunnne ikke forskerne se andre forklaringer på det sterke skiftet i form enn valget av en president som blant mange ting nettopp har markert seg på hard ordbruk om og til kvinner.
Flere på trollfest
Mange har smilt av presidentfrue Melania Trumps utsagn om at kamp mot nettmobbing vil være hennes viktigste profilsak, gitt at mannens twitteraktivitet har satt en helt ny standard for ville uttalelser og personangrep i sosiale medier. Vi får bare håpe at hun i det minste kan påvirke sin mann, for det forskningen viser er at denne type atferd ikke bare er noe vi sjokkeres av eller ler av: Det påvirker oss. Det flytter standardene.
Det er så enkelt som dette: Hvordan noen starter dialogen påvirker hvordan vi andre følger opp. Starter man hyggelig er det større sjanse for at det blir hyggelig. Starter man stygt er det større sjanse for at det fortsetter stygt.
Når anføreren i den politiske debatten eller i kommentarfeltet senker diskusjonen til trollstandard er det rett og slett flere i flokken som henter fram sitt indre troll. Da blir det flere som er med på trollfesten - både i og utenfor kommentarfeltet.