Rim fungerer til mer enn koselige barneregler. Det er også et effektivt virkemiddel for å overbevise.
Jeg ble nylig bedt om å snakke i 15 minutter om effektiv kommunikasjon med politikere. Tittelen jeg fikk tildelt var «Støre, nå må du høre. Min oppskrift på hvordan planlegge og formulere heisbudskap». Den tittelen var jo morsom å jobbe ut fra. Dessuten ga den meg anledning til å snakke litt om noe jeg synes er et veldig fascinerende trekk ved hjernens virkemåte: Den liker rim.
Kunnskap om hjernen begeistrer meg. Det er så mange finurligheter å oppdage her, fra hvordan hjernen er mye mer mottagelig for historier enn annen informasjon til hjernens grunnleggende latskap. Et utslag av hjernens forsøk på å redusere innsats er alle snarveiene den har, såkalte kognitive bias. Det finnes en rekke slike kognitive bias, eller tankefeller, som man kan kalle dem. Lister over dette fenomenet viser nær 200 ulike versjoner av forhåndsinnstilte tanker som i større og mindre grad påvirker hvordan vi vurderer det vi tar inn.
Fra placebo til IKEA-effekten
Flere er velkjente for oss, selv om vi ikke nødvendigvis kategoriserer dem som kognitive bias, men bruker andre begrep, som «placeboeffekten» som gjør at vi kan oppleve reell endring bare ved å tro på at noe bidrar til endring eller det motsatte, «nocebo», der vi opplever negativ endring fordi vi forventer det. Stereotypier forenkler slik at enkeltpersoner tillegges bestemte egenskaper eller kvaliteter uten at vi kjenner noe mer til dem enn gruppen vi har plassert dem i utfra for eksempel geografisk tilhørighet eller yrke. «Strutseeffekten» gjør at vi ignorerer negativ informasjon ved å late som vi ikke hører eller ser den er en annen kjent effekt.
Men på denne listen er det flere enda særere ting forskerne har observert, som «IKEA-effekten» og «Google-biaset». Det første handler om at vi setter mer pris på ting som vi delvis har vært med å sette sammen selv, uavhengig av kvalitet og verdi på produktet, mens Google-effekten er den som gjør at ikke husker informasjon vi vet at vi lett kan finne igjen gjennom søkemotorer på internett.
Rim sitter som lim
En av mine favoritter blant alle disse biasene er at vi opplever at ting som sies på rim er mer troverdig enn argumenter framført uten rim.
At ting på rim er lettere å huske, er logisk. I historier og sanger fra tider før skrivekunst og trykkekunst var utbredt, var verserytme en måte å huske på. Men dette biaset handler altså om at vi ikke bare husker, men også tror mer på et utsagn eller argument som framføres på rim.
Et kjent eksempel som er brukt på dette fenomenet er fra rettsaken til O. J. Simpson, den tidligere fotballspilleren som i 1994 ble tiltalt for å ha drept sin tidligere kone og hennes venn. Der uttalte forsvareren Johnny Cochran at «If the glove don´t fit, then you must aquit”. Det vil si at han sa noe sånt som «hvis hansken ikke passer, må dere frikjenne», i direkte oversettelse der rimet forsvinner. I ettertid har det blitt hevdet at det var en påstand som var av stor betydning for den senere frikjennelsen.
Et annet kjent eksempel er budskapet «an apple a day keeps the doctor away», som altså virker mye mer overbevisende enn et budskap om at et kosthold med mer frukt og grønt er bra for helsen.
Bias mot bias
Psykologene som har sett på dette ser på flere årsaker til å rim virker bedre. En forklaring er at det er lettere å prosessere, en annen at det er lettere å huske og dermed gjenta, og vi liker også bedre ting vi har hørt før enn nye ting.
For å nå gjennom med et budskap, er det alltid lurt å spille på lag med hjernen. Når vi snakker om kommunikasjon er det et kjent råd at historier er det hjernen liker aller best. Men om målet er et budskap som overbeviser og fester seg, hos statsminister Jonas Gahr Støre eller andre, kan det være en ide å lete fram din indre poet og prøve deg på et lite rim.
(Litt ironisk – og nesten litt søtt - er det at vi til og med har et eget definert bias for å ikke innse våre egne bias: Blindsonebiaset, som gjør at vi mener at vi selv har færre slike bias enn de fleste og at vi klarer å gjennomskue slike bias hos andre.)