Jonas Hassen Khemiri: Alt jeg ikke husker
Samuel er død. ” Du lever et hemmelig liv i en annens minne”, skriver Tor Ulven i diktet ”Minner”. Det er nettopp dette livet den ukjente forfatteren i ”Alt jeg ikke husker” leter etter. For alle stemmene i boka har sin egen Samuel, enten det er bestevenninnen Panteren som Samuel reddet fra strenge foreldrene en gang i tiden, naboen til bestemoren, kompisen, den tidligere dealeren og torpedoen Vandad, som han flytter sammen med og deler favorittmiddagen nudler med cottage cheese med, pleieren på bestemorens sykehjem, ekskjæresten Laide eller moren, som bare svarer på spørsmål på e-post og ikke vil snakke med forfatteren. Alle har sin versjon, som noen ganger stemmer med andres, noen ganger ikke.
Med korte glimt av gangen fra en rekke ulike fortellerstemmer skaper Khemiri et bilde av et menneske som lever et ganske vanlig ungt liv, med byråkratjobb, venner og kjæreste, familie, inkludert en aldrende bestemor, men som og er på jakt etter et uklart noe. Samuel vil hele tiden oppleve ting, for å fylle på i ”erfaringsbanken”. Han lager lister over alt av frykt for å glemme. Han spør alle han møter om hvordan de definerer ”kjærlighet”.
Han møter nye mennesker, tar dem inn i livet – og mister igjen. Så dør han. Var det en ulykke? Var det selvmord?
Svenske Jonas Hassen Khemiri plasserte seg på bokkartet med ”Et øye rødt”, en bok som ble årets mest solgte i Sverige da den kom ut i 2004. Khemiri krever en konsentrert leser. Han skriver ikke for strandliv. Til gjengjeld gjør han seg inderlig fortjent til den fulle og hele oppmerksomhet ved å skrive glitrende godt. Det gjelder også ”Alt jeg ikke husker”.