«Jeg tror jeg stopper der». Eller: Bli en bedre paneldeltaker!

I forrige uke var det Arendalsuka, den årlige sommerfestivalen for folk som er skikkelig glade i å høre på foredrag og panelsamtaler. Det var rigget opp en rekke temapanel. Men hva skiller den gode og den ikke så gode paneldeltakeren?

Med over 1000 arrangementer i løpet av en uke var det definitivt nok å høre på for den samfunnsinteresserte på besøk i sørlandsbyen denne uken midt i august. Mens NRKs partilederdebatt var den største debatten, var ethvert tilgjenglig møtelokale og alle andre mer og mindre passende lokaler fylt med ulike møter.

Temabredden var stor. Det samme var bredden for panelene. Det så ut som enhver arrangør med respekt for seg selv rigget til med et panel med minst fire deltakere. Gjerne flere.

Et panel kan være en interessant løsning for å belyse flere sider av en sak og få litt mer diskusjon enn gjennom foredrag. En god ordstyrer er viktig for at dette skal bli bra. Gode deltakere som stiller godt forberedt er avgjørende.

Slik blir du en god paneldeltaker:

1. Hva er viktig for deg?

Den gode paneldeltakeren har noe på hjertet. Den mindre interessante venter på å få spørsmål. 

Engasjement smitter. Om du er framoverlent og tydelig på at noe er viktigere enn noe annet og at du har et poeng du vil alle skal tenke over, er det mye mer engasjerende enn en tilbakelent person som bare svarer og ikke bringer noe nytt til bords. 

Når du har fått invitasjon og tema, tenk ut hva du synes er viktig og hvordan du kan få med det inn i samtalen. Gode ordstyrere snakker med alle deltakerne i forkant. Det gir en fin mulighet til å spille inn egen agenda. Om du ikke får plantet det på forhånd, grip anledningen når du får ordet.

2. Rydd i innholdet

En kommentar i en panelsamtale er noe annet enn en tale. Men for de som lytter er det fortsatt lettere å få med seg poengene dine om du gir en lytterveiledning. Det gjør det også lettere for deg å huske det du skal si, uten å måtte kikke ned på notatblokka. 

Framfor å framføre en rekke setninger i tilfeldig rekkefølge, rydd opp og lag knagger eller bokser. For eksempel: «Jeg har tre ting jeg har lyst til å si om dette» eller «jeg har et spørsmål til sidemannen og en utfordring til resten av panelet.» Selv synes jeg treere ofte fungerer bra, men andre versjoner kan også virke.

Det viktige er at du har en plan for poengene dine. (Og følger den. Har du sagt du har to poeng, så betyr det to og ikke to pluss noen til…)

3. Stopp i tide

Oppsiktsvekkende mange velger en av to strategier for å avslutte innleggene sine: 

• Å snakke så lenge at ordstyreren blir nødt til å gripe inn av tidshensyn. Dette skjer gjerne i litt usortert framføring, slik at det er vanskelig å avgjøre om det faktisk nærmer seg en slutt eller et oppsummerende poeng
• Å avslutte med et «jeg tror jeg stopper der» eller noe i den leia, som om bidraget til debatten har vært en litt tilfeldig ordstrøm som kan skrus av på et litt tilfeldig valgt tidspunkt. 

Ingen av disse versjonene er gode løsninger for å få et budskap til å gjøre inntrykk på publikum. 

For å få et budskap til å feste seg og for å få respons fra en sal er det lurt å gi slutten litt sats. Kan du si at noe haster? Har du en oppfordring? Må noen endre seg? 

Eller rett budskapet mot deg selv, egen virksomhet eller bransje. Som deltakeren i panelet om cybersikkerhet som beskrev situasjonen og vanskelighetene de så nå, og sluttet med et «og det er vår utfordring nå». 

Ta fart, framfør poenget ditt med et utropstegn - og stopp.

Til slutt: Se på de du faktisk snakker til. Samtalen er ikke mellom deg og møtelederen eller mellom deg og sidemannen. Det er de som hører på som er de viktigste i rommet. Så se mot folk og snakk til dem.

Lykke til!