Feriebøker er ikke helt som andre bøker. Når hodet er i feriemodus og turtallet er tatt ned kreves det gjerne litt lettere og litt kjappere fengende lesning.
Det er ulikt hva folk liker. En del velger krim til ferien. Det er ofte en god metode for å komme igang med ferielesingen å starte med en bok med litt fart og spenning og positiv løsning, som de første Dan Brown-bøkene (før han begynte å skrive bøker der de bare løper og ikke har tid til dialog eller oppklaringer). Jeg har blitt mer pysete med årene og mye mer selektiv på krimmen. Jo Nesbø og jeg har skilt lag, han har gått forbi min toleranseterskel for detaljert grusomhet og vold. Gi meg heller Hans Olav Lahlum med sin Christie-inspirerte krim med ett til to dødsfall og en "lukket rom"-oppklaring av mysteriet, Tom Egelands bøker om arkeologen Bjørn Beltø med religionshistorie som bonus eller Denise Rudberg sin "elegant crime" som lar krimgåten være en bihistorie og plassen vies til bakverk, vin og sjokolade og etterforskernes privatliv. Eller bøker som Jenta på toget, historier med mange lag.
… fortsett å lese «Klar for neste ferie? Noen tips til feriebøker.»
For noen av oss er det vanskelig å glemme at Tony Blair var en helt. Han vant tre valg på rad og gjenreiste troen på sosialdemokratiet som ledende kraft i Europa. (For å forstå veien fram til Blairepoken og jubelen over den seieren anbefales 
Jeg slet med å få barn. Det tok fire år, seks prøverørsforsøk og en halv adopsjonsprosess før det løste seg. Å være i en situasjon der det kjennes som alle andre får barn og man ikke lykkes med det selv er krevende. (Jeg har skrevet litt om mine tanker rundt dette tidligere i en kronikk, som kan leses