Blog

  • H.C. Andersen om å leve

    Å leve er ikke nok. Solskinn, frihet og en liten blomst må man ha.

  • Noen tips til den fryktede takk-for-maten-talen

    Ingen har lyst til å holde takk-for-maten-talen. Det oppdraget forstyrrer hele resten av måltidet. Men noen ganger kommer oppdraget  – og det må løses. Her er noen tips til hvordan.

    Til vanlig er vi ganske uformelle i Norge. Men når vi setter oss til bords i større lag og med hvit duk og flere retter, er vi opptatt av reglene og ritualene. For eksempel at noen skal takke for maten. Det er flere gode grunner til at det bør gjøres. For det første får man takket alle de som har bidratt til at det ble et godt måltid. For det andre gir det en tydelig avslutning på måltidet, slik at det er lov å gå fra.

    Etter mange timer og gjerne mange taler, er det gjerne en lettelse. Takk-for-maten-talen bør derfor være av det effektive slaget. Dette er ikke øyeblikket for å leve ut din indre stand-up-komiker eller bidra med en utfyllende oppsummering av resten av festen.

    Men noe må med ved siden av det enkle takke-budskapet.

    Hva skal talen inneholde? 

    Den veldig korte oppskriften er at en slik tale skal inneholde:

    • noe om maten
    • en takk til kokken og andre hjelpere
    • noe morsomt

    Innenfor disse tre punktene er det en stor smaksmeny å velge fra. Erfaring fra mange middager tyder på at preferansene er svært ulike. Noen synes det er passende med lengre innslag og rølpevitser, mens andre benytter anledningen til å fortelle om seg selv og sine mange matopplevelser i livet. Jeg har selv aldri vært noen stor fan av talekonseptet «full mann stiller uforberedt og forteller groviser», men foretrekker de forberedte talene framført av folk som har diksjonen i behold.

    Jobben som skal gjøres

    Gjør research: Sjekk i forkant hva menyen består av, slik at du faktisk kan si noe interessant om det som blir servert. Her er Google din venn. Jeg er glad i løsninger med «fun fact» pluss tema. Da finner du alltid et underholdende poeng fra amerikansk forskning. Alternativt går det an å plassere rettene inn i en tradisjon eller historie – eller som taleren i vårt bryllup gjorde: Gå gjennom måltidet utfra et politisk korrekt perspektiv, inkludert en gjennomgang av risiko for at grønnsaker er importert fra okkuperte palestinske områder (noe vi heldigvis gikk klar av!). Variantene er mange, men å snakke om maten er et nødvendig innslag i en ordentlig takk-for-maten-tale.

    Organiser takkingen: Den beste måten å si takk på er å takke de som faktisk har gjort en innsats. I større selskap kan det være en ansatt kokk og personale, mens det på familiefesten kanskje er naboer og andre gode hjelpere som fortjener applaus. Siden de som jobber på en fest nettopp jobber, er det viktig å avtale på forhånd at de skal komme ut til denne talen. Snakk med toastmaster om dette eller stikk hodet inn på kjøkkenet selv.

    Her bør det være en oppriktig og hyggelig takk. De som jobber fortjener takken, ikke bare fjas og tull.

    Vær morsom: Dette er alltid utfordrende, men middagsgjester er heldigvis noe av det snilleste publikum som finnes. De er villige til å le av det meste, så lenge de faktisk skjønner at du prøver å tulle. Å få fram humring er mye lettere her enn ellers, men det må planlegges.

    Å by på seg selv er en klassisk vri. Som en matglad bekjent som jevnlig holder slike taler og pleier å vektlegge nettopp det når han snakker: «Jeg blir ofte bedt om å holde takk-for maten-talen. Det kan virke som mange mener jeg har mer å takke for enn andre!» Den virker hver gang. Har du en god mathistorie, så ta den. Eller enda bedre: en historie om dagens hovedperson og mat. Det er garantert suksess. Ikke? Finn et morsomt sitat som er sagt om mat eller gleden ved å spise. Gaplatter trenger ikke være målet, men prøv å bidra til at alle får kjent på smilemusklene før de skal gå fra bordet og strekke bena.

    Takk-for-maten er en liten, men en viktig tale. Selv om det kanskje er brudens tale eller hyllesten til far på 60-årsdagen som vil huskes best, er avslutningen av måltidet med på å oppsummere og sette et positivt punktum for et måltid laget til en anledning som krever sin takk-for-maten-tale.

    Følg oppskriften og gjør det enkelt. Lykke til!

  • Toshikazu Kawaguchi: Don’t leave anything for later

    Later, the coffee gets cold,

    Later, people grow up,

    Later, words go unsaid

    Later, you loose interest,

    Later, opportunities slip away,

    Later, the day turns into night,

    Later, you regret not doing something,

    Later, life goes by…

    And you had the chance.

    Fra Before the Coffee Gets Cold

  • Virgina Woolf: Fra Mrs Dalloway

    It was awful, he cried, awful, awful!

    Still, the sun was hot. Still, one got over things. Still, life had a way of adding day to day.

  • Gro Dahle: Noen dager og andre dager


    Det finnes dager
    som er mistedager,
    hvor det vi ikke ville miste
    blir mistet allikevel,
    forsvinner for oss og går tapt,
    selv om vi holdt så hardt fast,
    selv om vi passet på så godt som bare det,
    selv om vi tviholdt med alle våre krefter,
    så blir det borte,
    glir ut mellom fingrene våre,
    ut av hendene våre, ut av livene våre,
    over gjerdet, over elver, over sjøer og hav
    og ut og bort og vekk,
    og det er ikke noe å gjøre med det,
    for borte er borte,
    og av og til er borte borte for bestandig,
    og sånn er det av og til.

    Men den som har mistet,
    har også hatt noe som kunne mistes,
    noe som var fint og verdifullt
    og verdt å holde fast på,
    noe som var funnet og grepet tak i og holdt.

    For det finnes finnedager også,
    dager hvor noe blir funnet,
    hvor det som vi ikke visste vi ville finne
    kommer til oss og lar seg finne
    og blir funnet så godt
    at det blir noe vi ikke vil miste, ikke må miste,
    for sånn er det av og til.

    Skrevet av Gro Dahle til Kulturdepartementets arbeid med livssynsåpne seremonier i 2014

  • Ann Kavli: Oss, retning

    Eg veit

    Ikke kvar

    Vi skal

    Men eg gler meg

    Medan vi kjem dit

    Fra Dikt i hundre (1960)

  • Rolf Jacobsen: Mere fjell

    Av og til
    må noe vare lenge,
    ellers mister vi vel vettet snart,
    så fort allting snurrer rundt med oss.
    Store trær er fint
    og riktig gamle hus er fint,
    men enda bedre –
    fjell
    Som ikke flytter seg en tomme
    om hele verden enn forandres
    (og det må den snart),
    så står de der
    og står og står
    så du har noen å legge pannen inntil,
    og kjøle deg
    og holde i noe fast.

    Jeg trivs med fjell.
    De lager horisonter
    med store hugg i,
    som de var smidd av smeder.
    Tenk på: – Den gamle nupen her har stått som nå
    helt siden Haralds-tiden.

    Den stod her da de spikret en arming fast til korset
    Som nå. Som nå.
    Med sildrebekker på og lyngkjerr og den store
    bratte pannen
    uten tanker i. Den sto her
    under Belsen og Hiroshima. Den står her nå
    som landemerke for din død, din uro,
    kanskje dine håp.
    Så du kan gå derforbi og holde i noe hardt.
    Noe gammelt noe. Som stjernene.
    Og kjøle pannen din på den,
    og tenke tanken ut.
    Og tenke selv.

    Fra diktsamlingen Tenk på noe annet. Gyldendal (1979).

  • Ingvar Moe: Til ein nyfødd unge

    Gleda er mest altfor stor til å bera.
    Hei, vesle unge, velkommen til jord!
    Ubrukt er livet ditt, ope ligg verda.
    Ventar, og gler seg til dine spor.

  • Anne Skeide: Dotter

    Tenk ikkje på meg
    når du dansar og ler –
    ikkje sjå dit eg står
    innved grinda ein stad
    og ventar.

    Du skal leike du,
    eg skal stå der eg står
    til det lysnar av dag.

    Trør du glad over grasbakken
    lett som ei hind
    går eg lykkeleg bort
    under nattsvale tre –

    men driv du mot skuggen
    med frostblått blikk,
    då skal vi følgjast åt heim.

    Fra Sov stilt min sjø (1961).

  • Kolbein Falkeid: Privat huskeregel

    Du skal ikke klistre fine øyeblikk 
    opp på veggen i tankene 
    og forgylle dem med lengselen din. 
    Du skal kjøre spettet 
    hardt innunder arrete hverdager 
    og vippe dem opp. 
    En etter en.

    Det er derfor 
    livet har deg på mannskapslista.

    Fra Vagabondering. Cappelen (1979).