Leseinspirasjon

Hvert år leser jeg rundt 100 bøker. En del av de jeg tenker andre kan ha glede av, deler jeg her.

2026

Johan Høst: Alt på spill

Oppfølgeren til En nasjon i sjakk – og minst like spennende, med stort tempo og mye på spill.

Randi Fuglehaug: Pent porselen

Iselin er lei av mye. Først og fremst av mannen sin og av dugnaden til korpsets loppemarked.

Sarah er gravid og redd for at kjæresten ikke egentlig er glad for det.

Berit savner kjæresten sin, som døde altfor kort tid etter at de fant hverandre. Nå sørger hun ved å gå på loppemarked og kjøpe enda mer porselen.

Tre liv og tre historier flettes sammen.

2025

Hilde Hagerup: Du eneste

‘Hun hadde sett for seg at hun skulle være takknemlig for alle åpne dører. Hadde ikke sett for seg dørene skulle lukket seg, en etter en. Noen med smell. Andre langsomt, centimeter for centimeter til det bare er en glipe igjen, før også den blir borte.’

Jødiske Ruth Maier kom fra Østerrike til Norge i 1939, som flyktning fra nazismen. Høsten 1940 har hun arbeidstjeneste ved Mjøsa og møter sin store kjærlighet, Gunvor Hofmo. De får leve og drømme sammen i noen altfor korte år, før skipet Donau tar med Ruth til døden i Tyskland.

Gunvor Hofmo ble en av våre store diktere og skrev mye om krig og sorg. I flere dikt skriver hun om den ene, ‘Du eneste’

Hilde Hagerup har skrevet en poetisk bok om de to, der krig preger livene, men der det likevel er plass til kjærlighet og håp.

På baksiden står det at det er en bok for ungdom. Jeg tenker det er en bok for alle.

Bent Flyvbjerg og Dan Gardner: How big things get done

Verken Empire State Building, Operahuset i Sydney eller Terminal 5 på Heathrow vil føles som helt det samme etter å ha lest denne boken. Flyvbjerg og Gardners bok om hvordan man lykkes med store prosjekter er uvanlig god – den er både underholdende og velskrevet. Tidvis minner den om stilen til Malcolm Gladwell, med svært god historiefortelling.

Boken er lærerik og nyttig. Selv for oss som ikke skal bygge monumentale byggverk eller omfattende togprosjekter, er det mye verdifullt å ta med seg.

Det aller beste med boka er likevel at den gir håp. Gjennom eksempler og kunnskapsoppsummeringer sitter jeg igjen med troen på at store, viktige prosjekter faktisk kan gjennomføres på en god måte – innenfor både budsjett og tidsplan.

Den typen håp trengs nå, med de utfordringene vi står overfor.

Rachid Benzine: Biblioteket i Gaza

En utenlandsk fotograf vil ta bilde av mannen som sitter foran en bokhandel med gamle bøker i et utbombet Gaza. Mannen spør om han ikke vil høre historien hans, før han tar bildet.

Det blir mange møter mellom fotografen og bokhandleren, der er hele den lange og vonde historien til det palestinske folk deles. Men den deles gjennom litteratur og poesi, det gis plass til mennesker, håp og glede, før det ender der alle borte og alt er knust. Nesten.

Det er skrevet mange bøker om Palestina. Jeg har lest flere av dem. Dette er en av de jeg synes har vært aller best.

Alison Espach: The Wedding People

The Wedding People kvalifiserte litt uventet til min liste over årets beste bøker. Med originalitet, humor og intelligens fortelles historien om Phoebe Stone som har reist til et fancy hotel ved havet for å ta livet av seg, men blir bedt om å vente litt av bruden, som ikke vil la et selvmord forstyrre de ambisiøse planene hun har lagt for den ukeslange bryllupsfeiringen.

Virgina Woolf: Et eget rom

Siden jeg leste Kristin Valla sin glitrende gode bok Egne steder, om kvinnelige forfatteres kamp og jakt på et sted å kunne få skrevet, har jeg hatt Virginia Woolfs Et eget rom på leselista mi. I sommer nådde den endelig opp i bunken.

Boken, som egentlig er to foredrag satt sammen til en bok, er et kraftfullt oppgjør med kvinners manglende mulighet til å skrive. De mangler det avgjørende: Tid og penger. Og de mangler et rom, både fysisk og kulturelt.

Woolf viser til eksempler som Jane Austen, som måtte skrive i dagligstuen der alle andre også var, og som måtte gjemme unna sidene så ingen skulle oppdage at hun skrev. Slik ble Austens og andre samtidige forfatteres historier begrenset til det som kunne knyttes til livet rundt en dagligstue. Mens Leo Tolstoi kunne reise, oppleve og leve ut slik han ville. Det ga ganske andre bøker. Deres samtid så også veldig ulikt på disse bøkene. Mens en bok om krig ble sett på som viktig, var en bok om hendelser fra dagligstuen sett på som lite viktig.

Eller ta Shakespeare, som forlot familien hjemme for å dra til London og henge rundt teatrene, i håp om å få en plass der. Først som skuespiller, deretter som dramatiker. Kvinner har aldri hatt den muligheten. Om Shakespeare hadde hatt en like kreativ og talentfull søster, ville hun aldri ha fått samme mulighet til å leve ut sitt talent, hverken gjennom skolegang eller senere livsvalg.

Et eget rom er en klassiker og en bok på min «bør ha lest»-liste. Den er skarp og vittig – og tidvis veldig ordrik. Det kan se ut som det periodevis er en setning som inspirerer den neste, framfor en plan om hvor teksten skal bære hen. Men det etterlatte er et viktig budskap, hamret inn med mange gode eksempler, så det får være greit. Woolf selv har nettopp det en kvinne trenger, både tid og penger, så hun bruker sine ord og sin posisjon til å rope ut på vegne av sine medsøstre, i fortid og samtid. Og slik har hun kanskje også vært med på å gjøre en forskjell i nåtid.

Siw Aduwill og Didrik Søderlind: Nettforgiftning

Hva gjør du hvis den søte fyren fra swingkurset, som du dater, sier noe vilt rasistisk? Om ektefellen nekter deres felles barn bli vaksinert? Om moren din pastår at den ufrivillige barnløsheten din skyldes at du er vegetarianer? Eller at faren din er en klimafornekter?

Det er skrevet mange bøker konspirasjonsteorier, hvor de kommer fra og hvem som tror på dem og følger dem. Men det er skrevet lite om hvordan det påvirker de som er rundt. I boken Nettforurensning møter vi ti personer som opplever at mennesker de er glad i har et virkelighetssyn som er så fjernt fra deres eget og som er langt unna hva de kan akseptere og respektere. Hva gjør du da?

Det er lett å ta avstand. Det er lett å avvise. Noen ganger er det nødvendig å bryte en relasjon. Men de som har fått til å snu noen, er de som har gått inn med interesse og åpne spørsmål og utfordret uten avvisning og konfrontasjon. Viljen til å tro på slike teorier handler ofte om ensomhet, utenforskap og utrygghet. Utstøting vil forsterke dette. Fellesskap og tilhørighet motvirker.

En bok som vekker tanker og gir innsikt om et fenomen som er stadig økende i vår tid, der alle har mulighet til å finne sitt eget ekkokammer på Internett og der sterke krefter nettopp prøver å lokke med seg mennesker dit.

John Green: Everything is tuberculosis

Jeg ville nok ikke lest denne uten en anbefaling fra en bokentusiast jeg stoler på. Men synes absolutt at boken om tuberkulose er verdt å lese. Som kuriosa om oppfattelsen av sykdommen som noe som gjorde kvinner ekstra vakre og fortsatt former våre skjønnhetsideal og teorien om at dette var en sykdom som kunne rammet de kreative og intellektuelle. Men boken tar også opp den store dødeligheten og omfanget av tuberkulose, jakten på en forklaring og en kur. Fulgt av beskrivelser av hvor urettferdig den medisinske oppfølgingen har vært, der geografi og økonomi har vært helt avgjørende for om mennesker har fått diagnose og rett behandling. John Green skriver vanligvis triste bøker for ungdom, men hans evne til å fortelle kommer absolutt til sin rett her også.