Å holde et foredrag eller en tale krever noe helt annet enn sosial småprat. Heldigvis. Det gjør at det å være sjenert eller introvert ikke er et hinder for å bli en god taler.
Vi er ulike. Noen elsker å komme inn i et rom fylt av folk og nyter situasjoner der det er mange mennesker å hilse på og nye folk å bli kjent med. Noen av oss må ta litt ekstra sats for å gå inn i de samme rommene. På samme måte er vi ulike når det gjelder å gå opp på en scene. De som trives med oppmerksomhet ellers, kommer seg også lettere opp på talerstolen eller foran en forsamling. For andre koster det mer. Og for noen kan det kjennes som det er å være sjenert eller introvert er et uoverkommelig hinder for å være en god taler. De tar heldigvis feil.
Kle på deg talerrollen
Ingen er helt seg selv foran et publikum. I hvert fall ikke hele seg selv, vi plukker ut de delene vi synes passer best i situasjonen. Selv er jeg veldig sjenert. Å møte nye mennesker krever ekstra innsats. Men jeg kommer fra en familie der folk holder taler, så jeg har aldri tenkt at det var et alternativ å aldri stå foran en forsamling å si noe.
Sjenertheten har heldigvis ikke kommet i veien for det, fordi som taler går du inn i en rolle. Det er ikke meg, med alle mine personlighetstrekk, som står der foran folk. Det er den profesjonelle versjonen som står der, og som i mine tildelte minutter er ekspert på et tema – eller som servicepersonen som skal bidra med noe folk har nytte av. Det er din «speaking persona» som opptrer, ikke du.
Råd før en tale
Et definert oppdrag gjør at det er mulig å forberede seg på situasjonen og en klar rolle gjør at det går fint å levere. Konteksten er annerledes enn den sosiale og mer uforutsigbare som kan være vrien om man er veldig sjenert eller introvert. (Å være sjenert og introvert er riktignok ikke det samme, men akkurat i talesammenheng er utfordringene ganske like.)
Kontekst for taleoppdraget betyr mye. Vi har ulike arenaer vi trives med. Jeg synes et foredrag foran tusen mennesker går greit, men kan grue meg ganske mye til å være lekeleder i barnebursdag. Men jeg har lært med erfaring at det handler mye om å ta kontroll over situasjonen:
- Ha god oversikt over hele arrangementet du skal delta på, ikke bare dine egne minutter, men resten av programmet, hvor, når, hvem og hvor mange
- Sjekk gjerne ut lokale i forkant, ved å stikke innom eller se på nettet, slik at du har en ide om hvor du skal stå og hvor tilhørerne er
- Send presentasjonen over i forkant og be om at den er sjekket ut og klargjort før du skal begynne, ha med en ekstra minnepinne for sikkerhets skyld og ha også med en utskrift av presentasjonen, slik at du ikke står der innholdsløs og hjelpeløs om teknikken svikter
- Avklar på forhånd hva som er regien. Er det for eksempel lagt opp til spørsmål og kommentarer etterpå? Det er kjekt å vite
Men det aller viktigste er selvsagt innhold og framføring:
Finn plassen din
- Ha nok tid til å forberede innholdet. Når det å presentere koster litt ekstra, er det avgjørende å føle at det som skal presenteres er godt forberedt
- Øv. Stå, bruk stemmen og test med presentasjonen til, om du skal bruke det. Tren med tonefall, ansiktsuttrykk og gestikulering
- Om det trengs: Bruk triksene mot nervøsitet. Pust dypt, hopp litt, stå som supermann før du skal på – og sett opp verdens største smil på vei opp på scenen, så lurer du både publikum og deg selv til å tro at humøret er på topp
Mestring på denne arenaen ligner forberedelsene til juleskuespillet på skolen da du var liten: Du må kjenne helheten for å finne din egen plass, du må være på riktig sted og kjenne ditt eget budskap for å få det til når rommet er fullt av forventningsfulle foreldre.
Om oppdraget er å si den ene replikken om at «vi leter etter julenissen!» eller å framføre et faglig foredrag, er det de samme hindrene som må passeres og de samme forberedelsene som må gjøres, for oss som synes dette med publikum og folk er litt ekstra krevende.
Det handler om å ta rollen.
Lykke til!