Hopp til innhold

«Interessant er bedre enn kjedelig!»

En tale er ikke bare en ordøvelse som taler og publikum skal gjennom sammen. Når talen virker slik en god tale skal, har publikum både lært noe nytt og tenkt noe nytt.

Tidligere statsminister Jan P. Syse sa en gang at "Så, her er jeg for å tale til dere. Og dere er her for å lytte til meg. Vær overbærende hvis dere blir ferdige før meg."

Syse var en svært god taler, så han slet neppe med det problemet. Men vi har vel alle vært publikum på den type taler der det nettopp kjennes ut som både taler og publikum må trekke inn pusten og ta sats for de neste 45 minuttene, for her er det åpenbart at dette blir en utholdenhetsprøve for alle parter.

Men det kan også tippe motsatt vei: At taleren blir så opptatt av å ikke være kjedelig at det ikke blir noe innhold igjen. Selv sliter jeg veldig med å lytte uten å notere, så jeg har alltid notatblokk eller ipaden for å høre konsentrert etter det som sies. Flere ganger har jeg tenkt at foredraget var morsomt eller at innlederen var god til å formidle, men notatsiden i Evernote er tom, bortsett fra overskriften. Jeg har blitt underholdt, men går ut med ingenting.

I en av de siste bøkene jeg har lest om det å holde taler, Carmine Gallos "Talk like Ted", noterte jeg meg huskeregelen "interessant er bedre enn kjedelig". På et vis er det jo helt åpenbart poeng. Samtidig er det noe å strekke seg etter og et kontrollpunkt: Er dette kjedelig? Kan jeg gjøre dette mer interessant? For noen ganger må vi forklare kompliserte ting og gi en kontekst i et foredrag som kanskje kan framstå som litt pliktøvelse framfor inspirert retorikk. Men det finnes måter å gjøre det mer interessant på, som virker nesten uansett:

  • Lag et bilde
    I sceneinstruksene til Ibsen og Egner er det veldig detaljerte beskrivelser for hvordan ting skal se ut, for å gi publikum den rette opplevelsen. Noen ganger kan vi trenge slike scenebeskrivelser i en tale også, for å få med oss lytterne dit vi vil. Tegn og mal opp med ord. Forklar mulighetene i bølgekraft med å beskrive stemningen på en badestrand og følelsen når vannet treffer føttene dine og drar med seg sanda når det trekker seg tilbake eller om viktigheten av at jenter får gå på skole med å snakke om å være en morgen i Rwanda, med den spesielle lukten fra bålene, lyden av hanen som galer, løshundene som lusker forbi - og jentene som kommer ut fra skur og leirhytter i verden mest hvitvaskede og strøkne skoleuniformer.
  • Fortell en historie
    Amerikanerne er mestere på dette. De har alltid en inspirerende historie om livsvisdom fra bestemor, en knallhard kamp for å lykkes fra ingenting eller noe dramatisk som har skjedd som de har lært av. På norsk er vi ofte litt mer dempet i formen, men det å bruke en historie for å fortelle om noe er alltid en god måte å ta med seg publikum inn i temaet på. Start gjerne med en historie og hent den helst inn igjen til slutt, som en del av oppsummeringen. Det kan gjerne være noe selvopplevd, noe hentet fra familiens eller stedets historie. Nyheter eller fortelling fra en bok kan også gjerne brukes. Eller lag en historie selv! Fantasi er lov.
  • Oversett fakta
    Vi er visuelle vesener. Og vi er forskjellige. For noen kan tall være selvforklarende, mens andre trenger knagger for å forstå hva vi snakker om. Når politikere snakker om milliarder oppfattes det av mange som en litt stor million. Krav om en prosent av statsbudsjettet høres jo moderat ut. En prosent er jo ganske lite. Men her betyr det 10 milliarder kroner. Det er vanskelig å forstå omfanget av veldig store tall - enten vi snakker om kroner eller folk eller fenomen. Da trenger vi "oversetting" som gjør at vi kan henge tallet på en størrelse vi forstår. Som "det er like mange ansatte i Telenor globalt som det er innbyggerne i Haugesund (37 000 personer)", "avstanden mellom Oslo og Vadsø er like lang som avstanden Oslo-Roma" eller "det betyr at dette berører to i hver eneste skoleklasse"? Gjør om tallene til noe vi kan kjenne igjen, forstå og se for oss.

Se på skissen din til tale eller foredrag. Er det noen seige partier her, som du tenker blir transportøvelse? Se på en gang til: Har du en historie som kan passe? Kan du hjelpe publikum inn i temaet med å tegne og fortelle? Kan tallene og faktaene dine gjøres mer tilgjengelige?

Vri om på noen av disse, så kan talen nettopp gå fra kjedelig til interessant. Og folk har ikke bare lyttet og notert, men også tenkt noen nye tanker.

 

Tidligere blogger om taleskriving ligger her:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *