Hopp til innhold

Vil kongen takke de som er i tjeneste i utlandet i nyttårstalen i år?

Et fast innslag i nytttårstalene er en takk til nordmenn som tjenestegjør i utlandet. Her ved Telemark bataljon som gjennomfører operasjoner i Irak sammen med koalisjonsstyrker. Foto: Camilla Brevik / Forsvaret

Noe av det vanskeligste i en tale er pliktinnslagene. Det må hilses til viktige personer eller grupper som hører på, det er bestemt begivenheter som skal nevnes eller saker som må omtales. Hvordan får man med de, uten å ødelegge flyten?

Om få dager er det igjen tid for nyttårstaler. Hos oss samles vi foran tvn når kongen har ordet og synger med på nasjonalsangen når det hele er over. Akkurat det kvarteret i året er jeg tilhenger av monarkiet, ihvertfall om Kongen bruker taletiden sin godt og sier noe viktig. Noe jeg ofte synes han gjør. Dagen etter er det statsministerens tur til å si noe til folket. Det er også en fin anledning til å være alles statsminister, hevet over hverdagspolitikken.

Nyttårstalen er en av de morsomste og vanskeligste talene å lage. Det skal være høytid og et større rom for store ord enn vi ofte ellers har på norsk. De skal gi retning og perspektiv på året som gikk og det som kommer. Utfordringen er at nyttårstalen også har noen faste poster som må med, og det gjør formen vrien. Midt i prosaen i statsministerens tale må det finnes plass til å hilse kongefamilien og de som er i utenrikstjeneste. Kongen skal også gjerne takke både egen familie og steder han har besøkt, som i fjorårets tale der han sa:

Dronningen og jeg vil takke varmt for alle gode minner som er skapt gjennom dette spesielle året. 

Jeg har kikket på siste års nyttårstaler. Den vanligste takken går til de som tjenestegjør i utlandet. I løpet av de ti siste årene har kongen takket eller hilst spesielt til disse i 7 av 10 taler. Som i fjor:

En spesiell takk vil jeg i kveld rette til alle dere som er i tjeneste utenfor landet – og som kanskje savner familie og nære venner akkurat i kveld. Takk for den innsatsen dere gjør gjennom diplomati og humanitære organisasjoner, gjennom politiet og forsvaret – for fred, stabilitet, helse og trygghet for medmennesker.

Stoltenberg og Solberg har de siste ti årene hilst til dem som tjenestegjør ute og til kongefamilien i samtlige taler, som Erna Solberg sa sist:

Jeg vil takke kongen og dronningen for å være samlingspunkt og forbilder i den innsats de gjør for landet vårt.

Det blir ikke gode taler av slike pliktstopp. Men iblant er de likevel nødvendige. Noen taler har flere funksjoner enn å være gode taler, enten det er nyttårstaler eller hilsen til et årsmøte. Samtidig må det være et mål å la disse postene forstyrre minst mulig for flyten og for det budskapet som helst skal stå igjen etter talen.

Muligheter:

  • dropp plikten og dropp takkingen om den forstyrrer for mye (når kongen kan tørre det iblant, kan du og!)
  • pakk dem inn som tilleggspoeng knyttet til noe du faktisk har lyst til å si
  • ta det som en arbeidsøkt, rams opp og få det unnagjort - eller bare si det uten at det passer sammen med noe (slik Stoltenberg gjorde i 2011 med et "Jeg vil takke Kongehuset for innsatsen i året som gikk." som nest siste setning.)

Om få dager vet vi hvordan de har løst det på Slottet og i statsministerboligen denne gangen. Kanskje er det noen tips å hente?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *