Vi tror hjernen styrer det hele. Riktignok har den mye makt over følelser og fysiske reaksjoner, men den kan også lures. Når frykten for talerstolen tar overhånd, er det kjekt å ha noen luretriks i bakhånd.
I et kjent sitat sier komiker Jerry Seinfeld at: «Ifølge de fleste studier er folks største frykt å snakke foran en folkemengde. Nummer to er døden. Høres det rett ut? Det betyr at for en vanlig person, hvis du er i en begravelse så vil du helle ligge i kista enn å holde minnetalen.»
Det er et morsomt sitat, men fakta som ikke ville tålt en gjennomgang fra faktisk.no. I en undersøkelse fra Chapman University over hva amerikanerne frykter mest, kommer det å tale foran andre på plass 59. Det er jo et stykke unna førsteplassen, men det er fortsatt med på listen og foran både kidnapping, slanger og det å havne i helvete. Det sier jo noe om hvor skummelt vi faktisk synes det kan være å snakke til en forsamling.
Hørt om «glossofobi»?
Vi har ikke tilsvarende undersøkelser i Norge, men beregninger tyder på at frykten for å snakke i det offentlige rom er utbredt. Om lag 75 prosent av oss lider av såkalt «glossofobi», altså angst eller nervøsitet for å snakke foran et publikum.
Slik frykt kan være veldig hemmende og gi unødig uro før en presentasjon. Ved frykt er det reptilhjernen vår som reagerer og den har bare tre moduser: «Flukt», «kamp» eller «ligg død». Ingen av dem er spesielt godt egnet for å håndtere en situasjon der du skal stå på en scene.
Forberedelse er en av de viktigste tiltakene for å begrense angsten, men i situasjonen har du også noen ekstra muligheter: Lur hjernen!
Slik lurer du hjernen
Hjernen kan nemlig lures. Signalene går ikke bare fra hjernen og ut i kroppen, de går også motsatt vei. Den kunnskapen kan brukes når hjertet banker og hendene svetter og hele systemet ditt uler «røm herfra», mens du venter på din tur på scenen.
Her finnes det flere muligheter:
Pust dypt inn: De tunge magedragene er det som gjør at røykere tror at røyking er avslappende. Det er det jo slett ikke, men det å trekke inn masse luft bidrar til å roe. Det er det vi gjør til kvelds når vi storgjesper og gjør oss klare til natten. Å fylle opp med luft tre-fire ganger gir hjernen beskjed om at «nå slapper vi godt av her og gjør oss klare for hvile».
Hopp: For mange er det ubehagelig å kjenne det bankende hjertet, som aktiviseres av uro. Men også her finnes det løsninger. Gå et sted der ingen ser deg og hopp litt. Da forvirres uro-signalet i hjernen og den går over til å tro at hjertebank skyldes hopping. Det gjør at den kan skru av økt hjertebanktempo når hoppingen er over.
Stort smil: Å smile når du steller deg opp foran en forsamling er alltid et gode. Det viser selvtillit og folk liker blide folk bedre. Noen ganger kommer ikke smilet helt naturlig, men akkurat i disse situasjonene gjør det ikke så mye. Her kan et stort falskt smil gjøre nytten. Det morsomme med smil er nemlig at de henger litt igjen, så et muskelstyrt overdrevent smil bak scenen, blir et fint smil når du kommer fram til scenekanten. Smilet gir også beskjed tilbake til hjernen om at du er blid og fryktberedskapen kan tas ned.
Send hjernecellene på spa
Det finnes mange slike fysiske triks og råd. Å stå som en superhelt med armene i siden eller løfte armene i jubelposisjon, såkalt «power pose» er et par av dem.
Her om dagen hørte jeg et annet fint et fra Nina Hanssen, foredragsholder og forfatter av boka «Pusten». Hun viste fram hvordan du ved å holde armene halvbøyd og løfte dem svært sakte oppover, ville roe ned kroppen. Omtrent halvveis begynner det å prikke litt, og da gjør du det rett. «Det er som å sende hjernecellene på spa», var hennes omtale av teknikken.
Poenget med denne vrien og de andre er å få gitt beskjed til hjernen om at «Alt er rolig. Du kan bare skru av stress-, frykt- og beredskap-systemene».
Med litt mindre puls er det litt lettere å få konsentrert seg fullt og helt om det du skal gjøre, nemlig å få fram et budskap.