Hva slags manusform er lurt å velge når du skal holde en presentasjon eller en tale? Det kommer helt an på hva slags tale. Her er spørsmålene du bør stille for å velge rett.
Når jeg er ute hos ulike organisasjoner og virksomheter og snakker om å lykkes med taler, får jeg ofte spørsmål om hva slags type manus som er lurt å ha.
Mitt svar? At det kommer helt an på.
Her er tre viktige spørsmål med svar som guide til å velge rett manus til talen:
I. Hvor lang er talen?
En kort tale krever annet manus enn en lang. Det kan slå ut på to vis:
- Du må ha kontroll både på innhold og tidsbruk = fullt utskrevet manus
- Du klarer å huske hovedpoengene når det er såpass begrenset = stikkordmanus
Her er kontekst avgjørende. En gratulasjon til en kollega kan fint tas på stikkord, der er det rom for litt løs form. Et innlegg i en krevende debatt bør være gjennomarbeidet i form, innhold og tidsbruk for å treffe optimalt og ikke bli kuttet av på tiden. Da kan det være en god ide med ord-for-ord-manus.
En lang tale bør i 99 prosent av tilfellene lages med stikkord eller hjernekart, som noen liker å bruke. Det gjør at du ser opp og får kontakt med tilhørerne. Da snakker du og gjerne mer levende og engasjerende enn det opplesning tillater. Høytlesning over lengre tid blir fort lite engasjerende.
Unntaket fra regelen er hvis du skal holde en veldig seriøs og ordentlig tale, i leia Nobelprisvinnerforedrag. Da kan du lese høyt. Alternativt kan du ha fulltekst om du har øvd nok til at det lange manuset er der som krykke hvis krise og ikke noe du klamrer deg til.
II. Hvor skal den holdes?
Har du en talerstol eller et bord å legge ting på? Eller skal du stå rett opp og ned ved et bord eller foran et mikrofonstativ? Hvis ingen ser talemanuset ditt, trenger du ikke tenke på hvordan de ser ut.
Jeg pleier for eksempel å skrive manus på pc og printe ut, før jeg klusser, sletter og legger til. Det oppbevarer jeg slik at de ofte er litt krøllete også. Det går fint om ingen ser. Men noen ganger synes det godt. Da trengs det en annen løsning.
Som statssekretær i Kulturdepartementet var det innimellom oppdrag der ting skulle åpnes eller noen skulle hilses til. Da hadde jeg pene talekort i A5-størrelse, der teksten var limt på farget kartong. For det første ser det proft. For det andre er det mye lettere å holde i og ha orden på enn myke og store A4-ark.
III. Hvor godt kan du temaet du skal snakke om?
Det er stor forskjell på å snakke om noe du har innabords og noe du skal si for første gang om et litt fremmed tema. Er du i litt nytt lende kan dere være behov for å ha skrevet ned mer enn om temaet er hjemmebane.
I boka mi Å Lykkes med taler har jeg brukt manuset til Jens Stoltenberg sin valgkamptale fra 2009 som eksempel. Den besto av fem stikkord. Mer trengtes ikke. Han visste hva han skulle si og hvordan, huskelappen var bare nødvendig for å sikre at alle delene kom med.
Er det nytt tema og nytt foredrag kan det være bra med bedre støtte enn det. Ofte kan man komme langt med stikkord, og så skrive ut vanskelige ting med ord-for-ord-manus. Noen ganger er det for eksempel temaer som er spesielt viktig å få rett, med høy presisjon i innhold og ordbruk.
Hva som er beste manusform kommer altså an på flere ting. Det som er viktig uansett er å passe tiden. Snakker du for lenge kan du risikere å bli avbrutt eller miste tilhørerne.
Husk alltid på å sjekke manus mot tidsbruk (100 ord = 1 minutt)! Les også: Vil du lykkes med talen? Øv!