Noen ganger kan få ord si like mye som mange. Som i et fint dikt. Eller i en tegnet roman.
Jeg har delt tegnede romaner før i denne bloggen, som Riad Sattouf sin serie om oppveksten i Frankrike, Syria og Libya eller Guy Delisles tegnede roman om Nord-Korea. Men nå har jeg lest tre til, som jeg gjerne vil anbefale:
Sårt om overgang fra liten til stor
Det er sommeren som forandrer alt. Hanna og kusina pleier å være bestevenner når de møtes på sommerferie. De leker indianere og har sine egne rop. Men nå vil kusina henge med de store, hun opptatt av gutter og kropp. Forbildet er storesøster, som sniker seg av gårde for å henge med en mye eldre kjæreste. Plutselig blir Hanna en del av ungdomshemmelighetene. Med få ord og en enkel strek formidler Magnhild Winsnes i Hysj med stor innsikt det vanskelige og såre i overgangen fra liten til stor. Det var niåringen som lånte denne boka på biblioteket og ble så engasjert at hun ba meg lese, slik at vi kunne diskutere den etterpå. Det var jeg glad for. Vi leste den nok ulikt, men den passet for begge.
Chicklit på afrikansk
«(…) glem for et øyeblikk alle rapportene fra hjelpeorganisasjonene (…) Afrika er så mye mer enn det», skriver Anna Gavalda i forordet til Aya fra Yopugon. Venninnegjengen fra Elfenbenskysten er unge og vakre. Aya er 19 år og drømmer om å bli lege. Venninnene er mer opptatt av festing, dans og gutter. Det er sjalusi, drama og intriger, det er tradisjonelle kjønnsroller og sosiale forventninger som møter unge drømmer og det er sterke vennskap. Forfatteren Margurite Abouet vokste selv opp i Yopougun på samme tid som denne historien om Aya er lagt til, mot slutten av 1970-tallet. En engasjerende bok som gir et annet blikk inn i afrikansk hverdagsliv.
Retur til Kina
Jeg har en regel om at alt jeg kommer over av Guy Delisles tegnede bøker bør leses. Som den nyeste, Hostage fra 2017, som er en sann beretning om en hjelpearbeider som kidnappes i Tsjetsjenia. Monotonien i fangetilværelsen beskrives slik at man som leser blir sliten av at det ikke skjer noe og at det ikke er noen framdrift og det er jo akkurat det som er poenget. Mange av Delisles bøker er skrevet som alternative reisedagbøker der han tegner det han opplever, som på oppdrag som leder for et animasjonsstudio i Kina. Shenzhen er en slik bok, der Delisles observasjoner av de små tingene sier mye om de store tingene.